Transaksjonskostnader, enkelt forklart?

I denne bloggoppgaven skal jeg på en enkel og forståelig måte forklare hva transaksjonskostnader er og hvordan dette påvirker økonomi knyttet til en anskaffelse.

Først av alt, ordet transaksjon kommer fra det latinske ordene transactio, hvilket betyr ferdigstillelse og/eller avtale. Forenklet kan man derfor si at en transaksjon er en utveksling mellom to parter, slik man eksempelvis har i en kjøp/salg prosess, eller en tilsvarende bytteprosess. Man definerer også lønn til å være en transaksjon, en ytelse man gjør for arbeidsgiver som man bytter mot lønn fra arbeidsgiver.

En transaksjonskostnad vil dermed være de kostnader som er relatert til en slik bytteprosess, eller anskaffelse.
Når man skal gjøre en anskaffelse, vil det i nær sagt alle tilfeller være en eller annen form for transaksjonskostnad involvert, enten man er dem bevisst eller ikke. Transaksjonskostnader kan oppstå enten man skal kjøpe et brød eller en bil, men normalt sett vil transaksjonskostnadene være større dess mer omfattende anskaffelsen er.

Transaksjonskostnader handler i all hovedsak om den tiden og de undersøkelser man gjør fra et behov melder seg til anskaffelsen er utført i sin helhet (ferdigstilt).
Det finnes i alt 6 forskjellige typer transaksjonskostnader, fordelt på 3 hovedkategorier. Først har man initielle kostnader relatert til søk og informasjon. Søkekostnader handler om å eksempelvis finne det beste produktet i forhold til en gitt kostnad mens informasjonskostnader handler om å sette seg mer detaljert inn i et eller flere produkter, evaluere priser og finne ut hvor man kan kjøpe produktet. Deretter har man kostnader relatert til selve anskaffelsen knyttet til forhandling og beslutning. Forhandlingskostnader oppstår når man skal bli enige med selger om vilkår for anskaffelsen, eksempelvis leveringstid og endelig pris, mens beslutningskostnader oppstår når man faktisk skal velge det rette produktet ut fra de alternativene man har. Til slutt har man kostnader relatert til evaluering av produktet og evt. uenigheter knyttet til leveransen. Evalueringskostnader handler om å sette seg godt inn i produktet man har kjøpt og finne ut om det er i tråd med dine forventninger og/eller det selger lovte. Dersom evalueringen viser at anskaffelsen ikke tilfredsstiller forventningene eller selger ikke har levert som lovet oppstår tvangskostnader som handler om å måtte gå gjennom prosessen en gang til for å finne ut hva som gikk galt, om selger bevisst har unndratt informasjon og om man skal kreve å få hevet kjøpet eller lignende.

Kort fortalt kan man si at den største transaksjonskostnaden ofte viser seg å være tvangskostnader, for å redusere disse er det viktig at man setter seg godt inn i produktet før anskaffelsen utføres og at man gjør vanntette avtaler med selger.

Tar man brød-eksempelet, kan transaksjonskostnader være eksempelvis relatert til;
• er brødet i butikken ferskt?
• er det tilstrekkelig fiber i brødet?
• finnes det andre brød som tilfredsstiller kravene?
• finnes brødet på butikken, hvis ikke, skal jeg kjøpe et annet brød eller dra på annen butikk?
• var brødet i henhold til forventningene?
• er det noe feil med brødet?
• skal jeg klage på brødet, kreve nytt brød, bytte det etc?

For en bil vil det naturligvis være enda større transaksjonskostnader da det gjerne er flere elementer man ønsker å avklare før man gjør en anskaffelse, alt fra skal man kjøpe ny eller brukt bil, ved brukt bil ønsker man kanskje å sjekke historikken til bilen, biltester, erfaringer – før man kommer inn på tekniske og funksjonelle detaljer for de alternative bilene man vurderer, prøvekjøring, etc.

For min egen del bruker jeg mange hjelpemidler til å senke egne transaksjonskostnader fra tjenester som finn.no, ebay.com, shopping.yahoo.com, prisguide.hardware.no, alatest.com og gjerne med avanserte søk via google.com. Samtidig som disse tjenestene hjelper meg til å minimere initielle transaksjonskostnader (søke- og informasjonskostnader), merker jeg at forhandlings- og beslutningskostnader noen ganger blir høye ved at jeg bruker mye tid på å finne rett butikk, selv om det er små summer som anskaffes. I tillegg har jeg opplevd å få feil vare tilsendt fra utlandet eller mottatt vare med dårlig kvalitet, i de tilfeller blir den transaksjonskostnaden svært høy ved at man ofte opplever at fraktkostnad for retur til nettbutikk overstiger varens verdi eller klageprosessen ikke fører frem.

Oppsummert vil jeg si at transaksjonskostnadene for private brukere har blitt vesentlig lavere de siste år ved bruk av stadig flere tjenester som hjelper forbrukeren, og jeg tror at disse vil videreutvikles og bidra til ytterligere reduksjoner i kostnader i årene som kommer.

For mer informasjon om transaksjonskostnader finnes mye informasjon på Wikipedia.

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized and tagged , , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to Transaksjonskostnader, enkelt forklart?

  1. Pingback: Transaksjonskostnader – Jessica Johanne Ims

  2. Pingback: Transaksjonskostnader | DIG2100 (2102)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s